|
<
Til hovedsida
Tema: Kompetansereformen
Populær livslang læring
LO-kongressen 1993 gjorde vedtak om ”livslang læring” som senere skulle
resultere i den såkalte Kompetansereformen. Mer enn 700 prosjekter så
langt har gitt anslagsvis 50.000 deltakere opplæring. To tredjedeler av
disse har fått formell kompetanse.
Tekst: Odd
Arne Olafsen, LO-Aktuelt
Bakgrunnen for
den såkalte Kompetansereformen var en økende bevissthet både i
arbeidslivet og det politiske miljøet om betydningen av kompetanse og
livslang læring. Det var LO som initierte det konkrete reformarbeidet
gjennom et kongressvedtak i 1993. Der ble det fastslått at livslang
læring skulle gjøres mulig for alle, og at det derfor skulle utarbeides
en nasjonal handlingsplan for etter- og videreutdanning.
Vedtaket kom
etter flere år med høy ledighet og lavkonjunktur. LOs bekymring var at
de med minst utdanning og kompetanse ville stå mest utsatt på
arbeidsmarkedet og så faren for et økt klasseskille mellom de som har
utdanning og de som ikke har det.
Politisk
feste
Handlingsplanen ble vedtatt i LO våren 1995. Der ble det bl.a. foreslått
at arbeidstakerne skulle få en lovfestet rett til å bruke inntil ti
prosent av den betalte arbeidstida til etter- og videreutdanning. Det
ble også foreslått en kartlegging av behovet for slik utdanning, å
videreutvikle utdanningsvikariater, og videreutvikle ulike ordninger for
dokumentasjon av realkompetanse, samt utvikle mer fleksible
opplæringsmodeller tilpasset voksne.
Forslaget om
rett til å bruke ti prosent av arbeidstida til etter- og videreutdanning
ble senere fremmet som lovforslag av SV, men ble ikke vedtatt.
Stortinget vedtok i stedet våren 1996 at det skulle nedsettes et
offentlig utvalg som skulle skape grunnlag for en reform for livslang
læring. Utvalget leverte sin rapport ”Ny kompetanse” høsten 1997.
Våren 1998 ble
det framlagt en stortingsmelding om kompetansereformen. Parallelt
forhandlet LO og NHO fram en felles ”Handlingsplan for kompetanse” som
en del av tariffoppgjøret denne våren. Både utvalgsrapporten,
stortingsmeldingen og LO/NHOs handlingsplan legger stor vekt på
betydningen av læring utenfor det formelle utdanningssystemet.
Den nevnte
handlingsplanen fastslår bl.a. at ”…Kompetanse som tilegnes på
arbeidsplassen eller som bransje- eller etatsopplæring er like verdifull
som kompetanse oppnådd ved skoler og universiteter…”. Det heter videre
at ”…skillet mellom grunnutdanning og etter- og videreutdanning viskes
ut, slik at livslang læring og læring gjennom arbeid får større
betydning…” og videre at ”…læring som skjer gjennom det daglige arbeidet
blir dokumentert og anerkjent på like linje med utdanning fra skoler og
universiteter…”.
Mange
prosjekter
Forhandlinger
og trepartssamarbeid om utviklingen av Kompetansereformen førte senere
til en rekke ulike tiltak rettet inn mot voksne. Blant annet ble det
fastslått en rett til utdanningspermisjon på visse vilkår, at utdanning
og opplæring betalt av arbeidsgiver fra 1999 ble skattefritt for den
enkelte, at voksne født før 1978 har fått rett til gratis
grunnskoleutdanning (fra 2002) og gratis videregående skole (fra 2000)
dersom de ikke tidligere har fullført slik utdanning. Et treårig
utviklingsprosjekt (Realkompetanseprosjektet) ga endringer i
opplæringsloven og universitets- og høyskoleloven, og det ble etablert
et nasjonalt system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse.
Reglene i Lånekassen ble også endret til fordel for voksne studenter.
I tidsrommet
2000-2005 ble det over statsbudsjettet bevilget til sammen 330 millioner
kroner til Kompetanseutviklingsprogrammet, bl.a. som regjeringens bidrag
til å skape enighet i lønnsoppgjøret i 1999. Mer enn 700 prosjekter har
fått støtte til å utvikle og spre etter- og videreutdanningstilbud
tilpasset behovene i arbeidslivet. Evalueringen viser at omkring 50.000
deltakere har fått opplæring i regi av disse prosjektene, og to
tredjedeler av disse har fått formell kompetanse.
Høy norsk
deltakelse
Tall fra 2003
viser at 53 prosent av befolkningen og 61 prosent av de sysselsatte i
aldersgruppen 22-66 år har deltatt i formell utdanning eller kurs og
annen opplæring. I 2004 er tilsvarende tall 52 prosent av befolkningen
og 59 prosent av de sysselsatte. Det viser seg også at hele 86 prosent
av opplæringstiltakene er jobbrelatert opplæring.
Deltakelse i
arbeidslivet skaper både behov for og tilgang til opplæringstiltak. 57
prosent av de sysselsatte i alderen 22-66 år deltok i kurs eller annen
opplæring i 2003. Samtidig var andelen deltakelse på slik opplæring bare
29 prosent hos de arbeidsledige og 17 prosent for dem utenfor
arbeidsstyrken.
Det viser seg
også at privat sektor som helhet har vesentlig lavere deltakelse i
opplæring og utdanning enn offentlig sektor. Når det gjelder
finansieringen av opplæringen, viser det seg bl.a. at tre fjerdedeler av
alle jobbrettede opplæringstiltak gjennomføres i arbeidstiden, og at tre
fjerdedeler av de som deltar her nesten alltid får lønn under
opplæringen
De fleste
internasjonale undersøkelser av deltakelse i opplæring og utdanning
viser at en relativt høy andel av norske arbeidstakere deltar i
opplæring og utdanning.
(02.05.06)
Les også:
Fakta om kompetansereformen
Ny sjanse - på en ny måte
Rått parti - men fagbrev frister
|
