|
<
Til hovedsida
Tema: Kompetansereformen
”Rått parti” – men fagbrevet
frister
(LO-Aktuelt)
 |
|
KREVENDE: Fra venstre: Tom Finnebråten, lærer Jan-Egil Lærum og
Morten Vadder er enige om fagbrevkurset er krevende, men at
kompetansehevingen er det som lokke i andre enden. |
VK1-elever
har 930 timer til rådighet. De voksne kursdeltakerne på Notodden må nøye
seg med 140 timer pluss egeninnsats. Belønningen er fagbrev.
På Notodden – nærmere
bestemt Heddal Ungdomsskole – samles 13 karer i aldersspennet slutten av
tjueåra til cirka femti hver tirsdag kveld for å forberede eksamen til
fagbrevet i teknisk-kjemisk prosessfag den 10. juni. De startet sist
høst. På 140 timer skal de gjennom det pensumet vanlige VK1-elever har
930 timer til rådighet for.
– Dette er voksne folk
med varierende arbeidspraksis i faget, men alle har minst de fem åra som
kreves for å kunne gå opp til fagbrevet. Læreplanen deres er tuftet på
VK1-opplegget, men med de timene vi har til rådighet betyr det at vi må
være selektive i opplegget, gi mest mulig kunnskap og ha størst fokus på
at alle skal bestå eksamen, sier Jan-Egil Lærum, som er en av
lærerkreftene på kurset.
I tillegg til selv å ha
fagbrev i platefaget, har han en mangesidig praksis som omfatter både
avdelingsleder og salg og markedsføring fra mekanisk verksted, et
mangeårig samarbeid med AOF for tilrettelegging av kurs i mekaniske fag,
samt annen undervisningspraksis. I dag har han den uvanlige
kombinasjonen av å være medeier og styreleder i en mekanisk bedrift, men
er samtidig HMS-leder og jobber aktivt i produksjonen når det trengs. I
tillegg jobber han også for Arbeidslederskolen.
Krever mye
– Dette kurset er først
og fremst hardt arbeid. I starten la vi stor vekt på å lære
studieteknikk, fordi det krever mye lesing og forberedelser på egenhånd.
På kurskveldene har vi konsentrert oss om å jobbe i grupper og løse
konkrete oppgaver sammen, blant annet ved å gå igjennom tidligere
eksamensoppgaver. Vi forsøker å tilpasse innholdet i undervisningen
etter hvor de står i dag og hva de trenger av kunnskaper for å løse
eksamensoppgavene, sier Lærum.
Deltakerne kommer fra
forskjellige bedrifter. Undervisningen er derfor ikke så mye
prosessrelatert, men bestått eksamen betyr at de alle kan forklare
prosessene i egen bedrift. Fagbrevet skal kunne brukes på flere områder
enn det arbeidet hver enkelt kommer fra.
Sammen med blant annet
AOF har Lærum vært med på å gjennomføre kurs til fagbrev på flere
områder. Han tror behovet for slike opplegg fortsatt er stort i hele
Grenlandsområdet. Når det gjelder de 13 som akkurat nå jobber seg fram
mot eksamen i juni, er han ikke i tvil:
– Selve eksamen er en
stor utfordring, men jeg er overbevist om at alle disse kommer til å
bestå den prøven, fastslår Lærum.
Godt å ha
dokumentasjon
Morten Vadder fra Tele
Textiles AS på Notodden er en av dem som jobber seg fram mot fagbrevet.
På vårparten i fjor gjorde han en ekstra forberedelse ved å gjennomføre
et lese/skrivekurs.
– Jeg følte jeg måtte
friske opp språket på vei mot et fagbrev, og det var nyttig. Det var mye
som var glemt siden jeg var ferdig på gymnaset i 1982. Det er mye å lese
og en del av stoffet er vanskeligere enn jeg hadde ventet meg.
Tilretteleggingen i starten var ikke helt perfekt, men etter at vi fikk
inn en elektronikklærer fra Klosterskogen skole, ser det lyst ut for
eksamen. Dette bør gå bra, sier Vadder.
43-åringen er en av
cirka 25 i produksjonen av såkalte tunge industriduker. Tre har fagbrev
fra før, så Morten vil bli den fjerde.
– Jeg forsøkte å bli
med tidligere, men det var ikke plass. Etter å ha mast en del, gikk det
endelig i orden denne gangen. Det vil føles veldig bra å få
dokumentasjon på at jeg kan noe i det faget jeg holder på med, sier han.
Tele Textiles AS har
vært arbeidsplassen hans de siste elleve årene. Det har gått i bølger,
både med permitteringer og oppsigelser, men nå går virksomheten så det
suser, så utdannede fagfolk kommer absolutt til nytte. Etter fire år som
tillitsvalgt ville han ha en pause i fjor, men ikke mer enn at han i
stedet sa ja til å være brannvernleder i bedriften.
Nyttig kompetanse
Tom Finnebråten fra
Becromal Norway AS på Notodden er en av cirka 30 i produksjonen av
aluminiumsfolie til kondensatorer, altså en typisk ”hi-tech-bedrift”.
Det er flere variasjoner av fagbrev i bedriften, men han er blant de
første som skal ta et i kjemisk-teknisk prosessfag. I likhet med Morten
Vadder er han enig i at flere faglærere bør være med på kurset fra
starten av for å ha mest mulig kompetanse på plass.
– Jeg har jobbet i
produksjonen i fem år. Tidligere drev jeg som bilmekaniker, men uten
fagbrev. Da muligheten til å ta dette fagbrevet dukket opp, var jeg ikke
i tvil. Det var flere som var interessert, men de manglet litt på antall
praksisår. De får heller benytte sjansen neste gang. Kurset er absolutt
å anbefale for flere, sier Finnebråten.
Han er fornøyd med å
jobbe i grupper på kurset, men tror det kan være nyttig for senere kurs
å vurdere et forkurs der blant annet innføring i elektro kan få plass.
– Det viktigste med
fagbrevet er å få kompetansen. Den er veldig anvendelig på flere områder
og tjener både meg og bedriften. En vet jo aldri hvordan det går, selv
om bedriften går bra akkurat nå. Som faglært vil jeg stå bedre rustet
til andre jobber også om det skulle gå helt gæli’, poengterer
Finnebråten.
– Kurset er krevende,
med den tida vi har til rådighet. Nesten rått parti, kan det vel kalles,
men jeg tror eksamen bør gå bra, slutter han.
(02.05.06)
Les også:
Fakta om kompetansereformen
Populær livslang læring
Ny sjanse - på en ny måte
|
