LO-leder Gerd-Liv Vallas tale ved åpningen av Notodden Blues Festival
1. august 2002

Kjære bluesentusiaster. Kjære Notoddinger!

Endelig er dagen kommet! Dagen som vi alle har gledet oss til. Dagen da BLUESEN braker løs her på Notodden.

Det er en stor ære for meg å åpne denne viktige og mye omtalte festivalen.

I serien av mange gode radioinnslag om festivalen hørte jeg det siste i dagmorres. NRK`s utmerkede programleder – er du her forresten? – avsluttet et fint innslag med en av toppene i festivalen med å si: ”Så åpnes festivalen av LO`s leder – av alle mennesker – hun må være glad i blues?”. Han undret litt.

Ja, jeg er svært glad i blues, men: Når jeg fikk dette oppdraget, som vanligvis blir statsråder eller statsminister til del, var det neppe fordi jeg liker blues.

Kanskje heller ikke fordi jeg sjøl under en inderlig fin 1.mai feiring her i fjor inviterte meg sjøl til festivalen. Heller ikke fordi jeg i min ungdom drev det til litt gitarklunking av blueslignende toner. Jeg velger å tro at det er fordi den organisasjonen jeg representerer – LO i Norge – med våre 800 000 tusen medlemmer – har mye til felles med og kjenner oss igjen i bluesen.

Bluesen er folkelig. Bluesen var den afroamerikanske arbeiderklassens musikk. Den sprang ut av lengselen etter og kampen for å komme bort fra de uverdige, diskriminerende og hjerteskjærende urettferdige forholdene de svarte i Amerika levde under. Vår bevegelse – arbeiderbevegelsen – har også sitt utgangspunkt i kampen mot urettferdighet, det sosiale opprør og drømmen om et bedre liv.

Notodden Bluesfestival uttrykker det beste i arbeiderbevegelsens tradisjoner. Musikken er ”vår”, og den innsatsen og engasjementet kommunen, frivillige og folk flest legger ned i dette arrangementet, som får Notodden til å syde og koke noen hektiske sommerdager, det er også noe som kjennetegner fagbevegelsens måte å jobbe på.

Ikke minst fagbevegelsen her på Notodden viser det. Dette er en av våre sterkeste bastioner. Dyktige medlemmer og tillitsvalgte, alltid tilstede i politiske debatter, i media, alltid tilstede i kampen for arbeidsplasser og arbeidsvilkår. Og også sterkt tilstede i å bringe kulturen ut gjennom denne fantastiske festivalen.

Som Jens sa under åpningen her i fjor: Vi skal ikke bare ha noe å leve av, vi må også ha noe å leve for.

Derfor kjære Notoddinger og bluesentusiaster: Jeg er glad og stolt over at det første store arrangementet LO støtter i min tid som LO-leder er Notodden Bluesfestival. Jeg kan love: Det er ikke tilfeldig og vi kommer igjen til neste år!

Notodden på verdenskartet

Da det så som mørkest ut på åttitallet i det stolte industrisamfunnet Notodden, da tok dere initiativene. Initiativene til miljøvennlig energi og nye arbeidsplasser. Og initiativet til den bluesfestivalen som ekspertene samstemmig kårer – som ikke bare Europas viktigste - men som en av verdens tre viktigste bluesfestivaler.

Notodden med 10-12 000 innbyggere får plutselig mer enn 20 000 feststemte og glade tilreisende i gatene, på pubene, i konsertlokalene og på uteplassene. Bluesens blå og følelsesladede toner høres overalt. Det sies at for artister er det et ”must” å få spille på Notodden. Det teller utrolig mye for deres videre utvikling. Aktivitetene året rundt gir meningsfull sysselsetting og ringvirkningene i lokalsamfunnet er store.

Ingen er i tvil: Notodden er Europas blueshovedstad.

Dette kommer ikke av seg sjøl. Jeg er imponert over Notodden; Fra ordfører og kommunale myndigheter, festivalens egne ansatte og til de mange hundre frivillige som bretter opp ermene. Bluesen har igjen tent gløden og blitt en inspirerende kraft i dette stolte og tradisjonsrike samfunnet.

Kjære bluesentusiaster: Gi Notodden Bluesfestival og alle de frivillige en velfortjent applaus for innsatsen!

Kvinnenes inntog og posisjon i bluesmiljøet varmer selvfølgelig mitt hjerte ekstra! Notodden Bluesfestival anerkjenner dette når bluesens sterke og tøffe kvinner nå får en hovedscene å utfolde seg på.

Mer kulturmidler til Notodden og bluesfestivalen

Kristin Berglund, kanskje den tøffeste av dem alle, en drivende dyktig musiker og med sterk sosial bevissthet, blant annet aktiv i kampen mot barnearbeid – hyllet Notodden Bluesfestival i Aftenposten i går. Jeg synes det var så godt sagt at jeg siterer henne likegodt: ”For bluesen i Norge har festivalen betydd veldig mye og det betyr mye for oss musikere å komme dit og spille. Og så er det veldig deilig å være artist på en festival som tar så godt vare på oss. De er profesjonelle på alt fra a til å”.

Nå håper jeg, kulturminister Valgerd Svarstad Haugland, når du hører denne og andre frembragende artisters vurdering av festivalen og når du opplever dette fantastisk fine arrangementet, skjønner at myndighetene må på banen og gi skikkelig støtte til kultur og folkeopplysning her på Notodden:

Notodden kommune ber om noen millioner til Bok og Blueshus
Notodden Bluesfestival er blant de festivalene som får minst økonomisk støtte

Statsråd: Hvorfor skal en festival som rangeres som en av verdens aller ypperste sultefores? Hvorfor triller millionene så mye lettere til den såkalte finkulturen?

Kulturminister: Bla opp de millionene Notodden ber om.

Krf burde finne mye bra i bluesen. Skulle dere ha problemer med det, skal jeg hjelpe til: En musikkekspert uttalte nylig: De tidlige bluessangerne som underholdt i kneipene fikk ofte høre at de sang som prester, men fremførte djevelens musikk.

Valgerd: Glem djevelen! Tenk på prestene og gi Notodden pengene.

Seriøst: Dette er et folkelig engasjement med så mye positivt i seg at det fortjener større offentlig støtte.

Gratulerer med dagen, Notodden. Gratulerer med dagen alle bluesentusiaster. Nyt musikken til de mange artister som har kommet hit for spille blues. Nyt folkefesten. Nyt fellesskapet.

Det er en ære og en glede for meg å kunne erklære Notodden Bluesfestival 2002 for åpnet!