|
<
Tilbake til arkivet
<
Tilbake til hovedsida
NY
ARBEIDSMILJØLOV
–
NOTAT OPPDATERT SEPTEMBER 2004
av Boye Ullmann
1.BAKGRUNN.
1.1
Colbjørnsen-utvalget.
Colbjørnsen-utvalget
la fram sin innstilling i 1999. Tittelen var «Nytt millenium-nytt
arbeidsliv?» med undertittel «Trygghet og verdiskaping i et fleksibelt
arbeidsliv». Her ble det lagt et nytt ideologisk fundament for en ny
lov eller forandringer av dagens Arbeidsmiljølov av 1977.
Arbeidervern-tanken ble her skjøvet til side og erstattet med betydning
av lønnsomhet og fleksibilitet. Man påpekte behovet for fleksible løsninger
for den enkelte og grupper som befinner seg i ulike livsfaser. Men det
var likevel klart at bedriftenes behov for fleksibilitet og verdiskaping
var det viktigste motivet for å forandre loven. Colbjørnsens
innstilling og argumentasjon var et klart tilbakeskritt for fagbevegelse
og arbeidstakere. Det var noen dissenser fra YS og LOs representant Evy
Buverud Pedersen. F.eks gjaldt det forslaget om utvidelse av overtid fra
200 timer til 400 timer og endringer av regler for nattarbeid. LO tok
imidlertid IKKE dissens på at regelen om maks 10 timer overtid pr.uke
og 25 timer pr. 4 uker skulle fjernes. Arbeidsgiverne kunne da
gjennomsnittberegne arbeidstida i tråd med EUs minimumsdirektiv. Colbjørnsen-utvalgets
innstilling pekte en retning som har fått stor betydning. Det er
markedets behov som skal tilfredsstilles framfor arbeidervern,
folkehelse og innflytelse for fagbevegelsen.
1.2
”Kanal 99”.
LO hadde en diskusjonsprosess om arbeidsliv som het «Kanal 99».
Det var omstridt om hvor vellykket dette var. «Kanal 99» og Colbjørnsen-utvalgets
innstilling la i stor grad opp til Tidskonto-ordninger i arbeidslivet.
Til sammen ble «Kanal 99» og Colbjørnsen-utvalgets innstilling brukt
som argument for en helt ny arbeidslivslov som skulle ertatte AML fra
1977.
Man skyldte på forandringer i næringsliv og hos den enkelte
arbeidstager. Dessuten var det behov for «forenkling og tydeliggjøring»
av loven. Man så behovet for «modernisering». Ordbruken og retorikken
viser at ”forenkling” betyr økt styringsrett for bedriften på
bekostning av rettigheter for tillitsvalgte og ansatte. Egentlig forsøker
arbeidsgiverne og regjeringa å skru tida tilbake til lenge før 2ndre
verdenskrig.
1.3
LO-kongressen 2001.
Det ble lagt føringer og ikke minst prestisje fra LO-toppen på
kongressen i 2001 for raskt å sette igang forberedelse av ny
arbeidslivlov. Dette skulle være Yngve Hågensens store sak på hans
siste kongress som leder. Responsen var dårlig. Såpass dårlig at
kommunalminister Jørgen Kosmo «tegna» seg til saksopplysning. «Saksopplysningen»
var en innledning på 45 minutter. Dette var uttrykk for panikk
for ikke å få blanco fullmaktig fra Kongressen til raskt å nedsette
et lovutvalg. Det var stor motstand fra delegatene. Prosess om en helt
ny lov ville nullstille alle viktige lover i arbeidsmiljøloven. Det var
bare å vise til Stortingets sammensettning som kunne radere sentrale
bestemmelser i dagens Arbeidsmiljølov. Vedtaket var at Kongressen ville
ha en helt ny gjennomgang av vurdering av behovet for ny arbeidslivslov.
Dette skulle diskuteres grundig i forbundene med dets
grunnorganisasjoner. Tanken til Regjering Stoltenberg og statsråd Kosmo
var at lovutvalget skulle nedsettes raskt uten noen prosess i LO. Dette
var opplagt et nederlag for AP og LO-toppen.
1.4
Arbeidslivsutvalget og ny NOU (Norsk Offentlig Utredning).
Den nye Arbeidslivsutvalget ble nedsatt av Stolteberg-regjeringa 30
august i 2001 under ledelse av Ingeborg Moen Borgerud, tidligere
LO-advokat nå ansatt i Advokatfirma Arntzen. YS er representert ved
Finn Berge Haaland og LO med Trine Lise Sundnes. Sammensettninga var
skivebom av Stoltenberg. Det var kun LO, YS og UHO som tok dessenser.
Hvorfor plukket ikke Stoltenberg-regjeringa ut folk som ønsker
arbeidervern. Hvorfor satt f.eks ikke Overlege Ebba Wergeland og Prof.
Steinar Westin der?
Norsk Offentlig Utreding (NOU dvs Stortingsmeldinga) og innstillinga
fra Arbeidslivslovutvalget (ALLU) ble lagt fram i februar 2004.
Innstillinga ble sendt ut på høring med altfor kort frist; juni. LO
protesterte uten at det hjalp. Etter høringa blir det Proposisjon eller
lovforslag som kanskje er klar vinter 2005 for så å komme opp i
Stortinget som ny lov i vårsesjonen 2005. LO, YS og UHO har lagt ned
dissenser på alle de viktige områder.Dette er meget viktig som danner
grunnlag for motstand og kamp mot innstillinga! De burde også gått inn
for å lovfeste 37.5 timer og at innleie fodret enighet mellom partene.
Men dissensene til YS,UHO og LO er et gunstig utgangspunkt til å slå
angrepene tilbake ved hjelp av massemobilisering blant medlemmene.
2.
ARBEIDSTID.
2.1
Ny overtidslov februar 2003.
Bondevik-regjeringa med nyliberalisten Viktor Normann i spissen,
trosset Arbeidslivsutvalget og satte igang arbeidet med lovendring om
overtida. Arbeidslivsutvalget protesterte uten å bli hørt. Viktor
Normann satte igang arbeidet med ny proposisjon som ble vedtatt februar
2003. I begrunnelsen for loven var at bedriftene her kunne spare penger
på dyr overtid samt at arbeidstida nå kunne gjennomsnittsberegnes slik
at myndighetene kunne spare utgifter ved permiteringer.
LO og forbundene nøyde seg med protester i høringsrunden. Det var
Jern&Metall, Oslo, LO Oslo, El&It landsmøte, foreninger og
distrikt i El&It, Norsk Kommuneforbund i Akershus, Fellesforbundet
Region Oslo m.fl som gikk i spissen for utredninger og aktiviter med
Fanemarkeringer og protester mot den nye loven. De samme miljøer
arbeidet også opp mot Kommunalkomiteen på Stortinget. LO og Forbundene
hadde liten aktivitet omkring det reaksjonære overtidsforslaget til
Viktor Normann.
Den
nye loven innebar:
1. Rammene for overtid skulle fortsatt være 200t med muligheter til
individuelt avtale 400t.2. Begrensingene på 10 t pr.uke og 25t pr. 4
uker ble strøket. Hensikten var å ta EUs minimumsdirektiv som
utgangspunkt med 48t pr.uke med muligheter til gjennomsnittsberegning
inntil 4 mnd. med mulighet til å utvide til 6 mnd. Her så Viktor
Normann mulighet til å slå to fluer i et smekk. Presse de ansatte til
å arbeide intensivt i en perode med fast månedslønn med opp til 78 t
uke for så tvangsavspasere folk med fortsatt fast månedslønn. Da
slipper bedriftene å betale «dyr» overtid samtidig som myndighetene
slipper å betale utgifter til permitteringer dvs ledighetstrygd.
3. Loven fjernet bestemmelsen om at bedriften skulle ta opp overtid med
tillitsvalge eller verneombud. Den nye loven er å betrakte som et ledd
fra høyresida og arbeidsgivere å drive fagforeningsknusing og unngå
å forholde seg til tillitsvalgte.
4. Ansatte kan også forhandle vekk 50 og 100% tillegg etter eget “ønske”.
Selvsagt
har vi de forskjellige tariffavtaler som et utgangspunkt for all
arbeidstid og betaling for ubekvem arbeidstid. Likevel ser vi en retning
i loven som arbeidsgivere og NHO vil bruke for det er verdt for å
presse fagbevegelsen på defensiven. Dessuten kan sosial dumping øke
dersom forskjellen mellom lov og tariffavtale ved at aggressive
arbeidsgivere forhindrer ansatte å tegne tariffavtale for å dumpe
anbud på billige arbeidstidsbestemmelser med utgangspunkt i loven.
2.2
Arbeidslivsutvalgets forslag om arbeidstid:
Arbeidslivsutvalget skriver i sine notater flere steder at hensikten
med endringer er «...å unngå å bruke dyr overtid i peroder med mye
aktivitet. Det kan også være snakk om å kunne unngå permitteringer i
svært stille perioder.»
Utvalget
har foreslått følgende:
1.
De vil endre dagens nye lov ved å foreslå at
gjennomsnittsberegning av arbeidstid og EUs 48t regel fra 4 mnd. som
betyr 78 timers uke i 10 uker.
2.
Rammen for overtida blir igjen i utgangspunkt 200t pr. år med
utgangspunkt i den avtalte arbeidstid. For de aller fleste blir dette
37.5t. Overtidsprosenten på 40% opprettholdes.
Dette er forbedring av dagens lov, men de viktigste endringer om at
bedriften må forhandle med tillitsvalgte før overtid igangssettes er
ikke utvalgets forslag. Dessuten er ikke 10 t pr.uke og 25 t pr.4 uker i
forslaget. LO, YS og UHO vil reversere loven tilbake slik den var.
Her er det nødvendig med presisering på begrensninger pr.uke og 4
uker. Bestemmelsen om at bedriften kan gå direkte på hver enkelt for
å avtale overtid må fjernes. Med dagens brutale arbeidsliv vil
arbeidsgivere presse den enkelte. De tillitsvalgte må ha den samme
posisjon som idag. Bedriften må konsultere og avtale overtid med de
tillitsvalgte.
3.
Tidspunktet for starten av nattarbeid blir skjøvet fra kl.2100
til 2200 til 0600 som idag. Det viktigste er at arbeidsgiverne får økt
fullmakt til å bruke nattarbeid.
4.
Tidspunktet for arbeidstida blir skjøvet fra kl.1500 til kl.1600
på jul-,påske- og pinseaften. Begrunnelsen er ”forenkling”,mens
det er en utvidelse for arbeidstakere.
5.
EUs minimumsdirektiv om 6 dagers uke uten at det behøver å
være søndagsarbeid legges til grunn. Det åpnes for søndagsarbeid.
En
virkelig “forenkling” loven hadde vært å lovfeste 37.5 t pr.uke,
men forenkling blir konskvent brukt for å gjøre det enkelt for
arbeidsgiverne å utøve makt.
3.
STILLINGSVERN:
1.
Utvalget vil også endre bestemmelsen om retten til å stå i stilling.
De foreslår endringer i rutiner for å kutte ned saksbehandlingstida
fram til saken kommer for retten. Men aller viktigs er at rettsinnstans
over tingrett vil man ikke kunne stå i stilling eller arbeidsforhold.
Retten til å stå i stilling blir endret til arbeidsforhold som da
vil kunne åpne for omplassering og muligheter for arbeidsgiverne til å
trakassere en ansatt de vil bli kvitt.
2. Vi vet at stillingsvernet for den enkelte er relativ god, mens den er
svak i Norge ved masseoppsigelser. Flere rapporter viser at det er
billigere med masseoppsigelser og nedleggelser i Norge enn andre land.i
EU. Dette forhold har Utvalget i meget liten grad vurdert. Her må LO
stille krav om sluttvederlag.
Utvalget vil om mulig skjære ned ventetid før saken kommer opp til
et minimum. Det viktigste er at Utvalget vil fjerne retten til å
stå i stilling eller da arbeidsforhold i neste rettsinnstans. De
tillitsvalgte vet at oppsigelser blir trukket tilbake relativt ofte på
bedrifter når arbeidsgivere vet at saker tar lang tid. En god del saker
blir også ansatte tilbudt sluttpakker. Dersom forslaget blir vedtatt,
kommer arbeidsgiverne til å opptre mere aggressivt og brutalt for å
kvitte seg med ansatte de ikke liker.
Utvalget hevder at endring av “stilling” til “arbeidsforhold”
vil ha liten praktisk betydning. Det er opplagt at endringen vil åpne
for at arbeidsgivere vil kunne utnytte dette. Her kan arbeidsgivere få
økte muligheter til å endre arbeidsforhold til det verre for å presse
ut og ydmyke oppsagte slik at de gir opp.
Utvalget legger også føringer for at man skal ta mere hensyn til
bedriften og virksomheten. Dagens regelverk og rettspraksis tar hensyn
til bedriftens lønnsomhet i utstrakt grad. I følge LOs høringsnotat
ender 50% av oppsigelsessakene med at de kjennes ugyldig av retten.
4.
MIDLERTIDIG ANSETTELSER OG INN/UTLEIE.
Utvalget
vil fjerne den viktige paragraf 58A pkt. 1 som sier: « når arbeidets
art tilsier det og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres
i bedriften.»
De vil åpne for at arbeidsgiverne kan midlertidig ansette folk i inntil
6 måneder. Begrunnelsen er at dette kan motivere bedrifter til å
ansette nye folk framfor å bruke overtid. De hevder at det blir lettere
å holde folk i arbeidslivet med et slikt system. De hevder videre
at mange arbeidsgivere lider av ansettelsesvegring fordi det er så
vanskelig å si opp folk i Norge. Utvalget har ingen belegg for påstanden
om at økt midlertidig vil senke ledigheten. Tvert i mot.
Vårt mål er faste ansettelser. §58A er et bidrag for faste
ansettelser framfor prosjektansettelser og «vikariater». Midlertidig
ansatte får f.eks ikke lån. En liberalisering vil kunne videreutvikle
et to-delt arbeidsmarked med et A og B lag der midlertidige ansatte har
mye svakere vern og rettigheter. Her følger Utvalget strategien om å følge
utvikling av arbeidsmarkedet i USA og i EU land som er to-delt..
Liberalisering av §58A vil også utvide mulighetene ytterligere for
inn/utleie som idag er ytterst liberalt (§55 K og L).. Tillitsvalgte
eller myndighetene har etter loven ingen eller ubetydlig innflytelse mht
inn/utleie. I prinsippet kan bedriftene leie ut ubegrenset innenfor 2 år.
LO og DNA lovte begrensninger uten at dette har blitt tatt opp.
LO må igjen kreve vetorett for tillitsvalgte for inn/utleie og at
vikarbyråer kun kan leie ut for konkrete personer som er i permisjon
eller sykmeldte. Både §58A og §55 K og L må opp påny i sammenheng
med østutvidelsen med EU 1 mai 2004. Her må lovverket skjerpes for å
motvirke sosial dumping.
5. TRAKASSERING OG «WHISTLE BLOWING»(varsling):
Her
er det foreslått en forbedring. De som sier i fra om feil og mangler i
bedriften skal ikke utsettes for trakassering. Tillitsvalgte og ansattes
representanter i styrer burde hatt ekstra beskyttelse slik at man kan
stevne og melde bedriftsledelse på ulike nivå som trakasserer
tillitsvalgte og ansattes representanter. Det har vært flere slike
saker der tillitsvalgte har tatt opp kritikkverdige forhold i bedriftene
(«whistleblowing»). Dette har ført til både oppsigelser og
trakassering av tilitsvalgte.
6. HVORDAN SKAL VI MØTE FORVENTA FORVERRINGER?
I tråd med den internasjonale situasjon med fri flyt av kapital og
personer, forventer vi forverringer og angrep. Det er helt avgjørende
hvordan LO,YS og UHO vil føre kampen. Vi ser nå at tariffoppgjørene
blir en viktig arena. Der kan vi komme i posisjon for å føre kamp
siden vi har streikerett. Vi kan ikke stille å se at et blått
Storting setter oss mange ti-år tilbake. Vi forventer at Proposisjonen
er klar 2005. Partiene må bindes opp og ikke minst påpeke
hvilke partier som støtter våre krav i forbindelse med Stortingsvalget
i 2005. Dersom LO velger å holde seg i ro, kan loven se temmelig ille
ut for en samla fagbevegelse som ønsker arbeidervern, helse, velferd,
stillingsvern og sikkerhet. Kort sagt et anstendig og verdig arbeidsliv.
Vi så at trusler om politisk streik høsten 2003 presset regjeringa til
å forkaste Viktor Normanns forsøk på innføre ny lov om midlertidige
ansatte.
TIL SLUTT.
Det går en linje fra Colbjørnsen-utvalget til Arbeidslivsutvalget. Her
forsøker myndigheter og arbeidsgivere å bedre bedriftenes rammevilkår
på bekostning av tillitsvalgte, ansatte og en samlet fagbevegelse.. Det
er et stort press på fagbevegelsen i både USA og i EU land. Dette
smitter over på oss. ”Konkurranse evnen” blir forbundet med at
fagbevegelsen skal senke standard på lønn og arbeidsvilkår. Det er en
”sosial dialog” i EU. Den begrenser seg til ”forhandlinger”
eller samtaler uten konflktsrett mellom UNICE (arbeidsgivere i privat
sektor), CEEP (arbeidsgivere offentlig sektor), Den Europeiske
Samorganisasjonen og EU-kommisjonen. De har kommet fram til ulike
minimumsbestemmelser i EU. ALLU har et mål å nærmere seg
minimumsbestemmelser i EU på bekostning av bedre standarder i Norge med
få mindre unntak. Det stilles harde krav fra arbeidsgivere og
myndigheter uansett regjering. Dette følges også opp i Norge.
1 mai 2004 er det frie arbeidsmarked utvidet med 10 nye EU land der
fagbevegelsen er svak og velferdsordningene dårlig. ALLUs forslag om
78t uke og midlertidige ansatte vil kunne passe som hånd i hanske for
arbeidsgivere som vil drive gruppeimport av billig arbeidskraft fra Øst-Europa
i bygg&anlegg, omsorgssektoren og eller i hotell&restaurant-bransjen.
VÅRE
KRAV TIL NY LOV:
Opposisjonen
på LO-kongressen har dessverre fått rett. Regjeringa, NHO og
liberalistene i Fr.P går aggressivt til verks på helt sentrale
bestemmelser i Arbeidsmiljøloven. LO ledelsens lovnader og visjoner om
bedre lovverk på kongressen i 2001 har ikke slått til. Nedsettelse av
lovutvalg for å utbedre ny lov har åpnet for at en aggressiv og
offensiv høyreside har sett sin mulighet til å nullstille loven fra
1977. Angrepene har kommet på de sentrale områder som fryktet.
1).
Begrensinger i midlertidige ansettelser i §58A blir endret og
liberalisert. Full åpning for midlertidig ansettelser.
2).
Arbeidstida blir fleksibilisert der normalarbeidstida blir angrepet ved
å åpne for å gjennomsnittsberegne arbeidstida i enda større grad.
Dvs 78 timersuke i 10 uker.
3).
Mer åpning for nattarbeid og en forskyvning fra kl.2100 til 2200.
4).
De tillitsvalgte skal miste innflytelse i forhandlinger om overtida.
5).
Stillingsvernet blir uthult for begrense mulighetene for retten til å
stå i stilling.
Arbeidstid:
ALLU
legger EUs minimumsdirektiv om 48 timers uke som kan
gjennomsnittsberegnes fra 4 måneder. Dette betyr 78 timers uke i 10
uker for så ufrivillig avspasere. Slik kan arbeidsgivere spare
overtidsbetaling og myndighetene kan også spare utgifter til
permitteringer. Med over 100 000 ledige er det usolidarisk å utvide
overtida. I 2002 tilsvarte overtidsbruken 65 000 årsverk.
VÅRE
KRAV:
-
Arbeidstiden
legges fortrinnsvis mellom 07.00 og 17.00 på ukens 5 første dager.
-
Ukentlig
arbeidstid må reduseres ved skift og turnus.
-
Begrensninger
på 10 timer pr. uke og 25 timer pr. 4 uker må tas med.
-
Overtid
avtales med de tillitsvalgte.
-
Overtidslister
framlegges de tillitsvalgte
-
Arbeid
mellom 21.00 og 06.00 er nattarbeid.
-
Begrensning
av søndagsarbeid.
-
Bestemmelsen
om arbeidsstans kl.1800 før helligdager opprettholdes.
-
Arbeid
på jule- pinse- og påskeaften stanses kl.1500.
-
Ukentlig
arbeidstid lovfestes til 37.5 timer.
Stillingsvern:
ALLU
legger opp til å fjerne §58A slik at arbeidsgivere kan fritt
midlertidig ansette arbeidstakere. Dette vil skape utrygghet og et
to-delt arbeidsmarked. Retten til å stilling er et viktig vern i Norge.
Liberalisering vil øke vilkårligheter i arbeidslivet. F.eks vil ikke
midlertidige ansatte få lån i bank.
VÅRE KRAV:
-
Adgangen
til midlertidig ansettelse må begrenses – ikke utvides.
-
Adgang
til inn og utleie av arbeidskraft må forutsette avtale med
tillitsvalgte.
-
Vikarer
må bare kunne innleies for å erstatte navngitte personer i
permisjon eller ved sykefravær.
-
Stillingsvernet
må opprettholdes og styrkes slik at avskjed og
oppsigelsesbestemmelsene likestilles med hensyn til retten til å stå
i stilling/motta lønn ved tvist om saklighet.
-
Loven
må styrke stillingsvernet ved masseoppsigelser. Det må innføres
kraftige sanksjoner og bøter ved nedleggelse av bedrifter med
overskudd.
-
Fortrinnsretten
til ansettelse etter nedbemanning må også gjelde innen konsern
eller gruppe av virksomheter.
I
forbindelse med Øst-utvidelsen er det viktig at alle ønskes velkommen,
men på norske tariffbestemmelser.
VÅRT KRAV:
ALLUs
innstilling vil øke brutaliseringa av arbeidslivet. Dette vil skape
utrygghet for den enkelte. LO vil slåss for arbeidervern som betyr
trygghet for arbeid, trygghet for inntekt. LO må i samarbeid med YS og
UHO mobilisere både til politisk og faglig kamp inkludert politisk
streik mot ALLUs innstilling.
Nå forberedes det aksjoner og streiker mot ALLU. Lovforslaget må
forkastes. Dette avhenger av aktivitet blant tillitsvalgte og aller mest
medlemmene. Nå er det tid for handling. Det blir aksjonsdag 13 oktober
og 11 november. Det er viktig at lovforslaget blir forkasta. Subsidiert
må saken opp etter Stortingsvalget 2005. Om nødvendig må LO spille
inn krav i tariffoppgjøret i 2006. Her har LO streikerett og kan bruke
maktmidler for å forsvare fagbevegelsens interesser. Bl.a kreve
reversering av Viktor Normanns Overtidslov for å få inn begrensinger på
10 timer pr.uke og 25 timer pr.4 uker for å forhindre
gjennomsnittsberegninger. I tillegg få på plass de tillitsvalgtes
posisjon som forhandlingspart i forhold til overtid og
arbeidstidsbestemmelser. Bryggeristreiken våren 2004 og heismontørstreiken
høsten 2004, viser at fagbevegelsen er villige til å sloss inn
bestemmelser som blir tapt i loven. Det gjelder å brette opp armene.
|
