Torodd Meyers appell ved Rallarmonumentet
1. mai 2009
1. mai er en spesiell dag for
Arbeiderbevegelsen. Det er en solidaritetsdag.
En dag hvor vi skal tenke på,
snakke om og jobbe for de som ikke har det så bra som de fleste av
oss har det. Og de er det mange av – både her hjemme, og ikke minst
i andre deler av verden.
De som trenger det mest skal
føle varme solidaritetsvinder fra en internasjonal
arbeiderbevegelse.
Ute er det ofre for krig, sult
og en grunnleggende urettferdig fordeling i verden som trenger den
mest. Her hjemme er det fattige og arbeidsledige som trenger vår
solidaritet.
På nåla mi i dag står det en
helt grunnleggende setning for arbeiderbevegelsen. Det står "Arbeid
for alle".
Arbeiderbevegelsens fremste mål
og kjennemerke gjennom historien er det å utrettelig kjempe for å få
hele folket i arbeid. Og det er det fortsatt.
Vi vil aldri akseptere det som
nå er i ferd med å skje – at arbeidsledigheten stiger, og stadig
flere får beskjed om at samfunnet ikke har bruk for arbeidskraften
deres.
I dag er det nesten 70.000
arbeidsledige i Norge, og tallene har steget raskt det siste året.
Innen året er omme, kan ledigheten ha doblet seg
Vi gir ikke opp kampen så lenge
det finnes en eneste arbeidsledig. Vi kan aldri glemme at bak disse
statistikkene og tallene, er det enkeltmennesker og enkeltskjebner
ledigheten handler om. Det er hele familier som rammes.
Flere foreldre som må forklare
sin lille sønn eller datter at de ikke kan få de samme skiene som
sine venner, at de ikke kan få bli med på kino eller må bli hjemme
fra skoletur fordi de ikke har penger.
Mange av våre
medlemmer jobber ufrivillig deltid. De lever et liv med telefonen på
lomma. De kan ikke planlegge hverdagen sin fordi de håper at
arbeidsgiver skal ringe. Som en følge av det å ha en lav fast
stilling får de ikke lån i banken. Det er i de typiske kvinneyrkene
vi finner den ufrivillige deltiden. Det er uverdig! Men det er også
sløsing med samfunnets ressurser at disse kvinnenes arbeidsevne og
-lyst ikke tas i bruk
Og kvinner som
ønsker det skal få være 100% i arbeidslivet, ikke måtte være ringe
vikarer med 23.5% stilling som kan hentes inn etter
forgodtbefinnende..
Et første skritt på veien må
være å sikre at folk i vanlige jobber skal kunne leve av jobben sin.
Vi i Fagforbundet krever at dette løftet kommer nå.
Vi ser nå for alvor konturene av
et samfunn der mennesker bare er brikker, tall i kolonner i stedet
for en verdi i seg selv.
Samfunnet - der vi alle er
kunder, og ikke borgere. Der de med penger kan kjøpe seg gode
tjenester, mens lange køer venter på andre.
Samfunnet - der man gir
hjemmehjelperne et kvarter per bruker. Hva slags omsorg blir det av
sånt?
Det finnes folk som forsøker å
fortelle oss at den viktigste friheten er frihet fra offentlige
inngrep, fra skatter og lover og regler. Olof Palme svarte en gang
på det at da måtte de frieste folkene i verden være flyktninger på
vandring gjennom ørkenen. Uten noen stat som la restriksjoner, frie
til å vandre hvor de ville.
Men den virkelige friheten
kommer jo ikke før mulighetene til å velge er der.
Høyrekreftene hevder at tida har
løpt fra kollektive løsninger og at i det moderne samfunnet er det
individet og ikke fellesskapet som er det viktige.
Men når fellesløsningene svikter
er det jo INDIVIDET som taper.
Det er den enkelte som rammes.
Finanskrisa sier jo det meste om det.
Det er Per og Pål. Katrine og
Kari - som ikke greier å stå i jobb, fordi fellesskapet, kollektivet
er svekket.
Fellesskapet er en FORUTSETNING
- som ligger i bunn - for mulighetene til å bruke seg selv.
At det er en motsetning mellom
gode fellesløsninger og frihet for enkeltmennesket er en myte.
Altfor mange klarer ikke å stå i
jobb til pensjonsalderen, selv om de skulle ønske det.
Økt grunnbemanning innen helse
slik at det er mulig å stå i 100% Så en slipper å føle seg pressa
ut.
For ikke å snakke om alle de som
er ute av arbeidslivet av helsemessige grunner. Nærmere en halv
million arbeidstakere er enten sykmeldte eller uføretrygdede. Den
reelle pensjoneringsalderen i Norge i dag er 59 år!
Uføretrygding øker.
Sykefravær vokser.
Dette er våre medlemmer. Og de
har det til felles at deres arbeid innebærer psykososiale
belastninger knyttet til store krav og lav innflytelse på jobben,
samt at de ofte arbeider alene.
Vi har fått et helsefarlig og
brutalisert arbeidsliv.
Muligheten for tidligpensjon er
gull vært for slitne kropper.
Fagforbundet kommer ikke på noe
tidspunkt til å være med på endringer av muligheten til å gå av med
tidligpensjon på 62 år uten og måtte tape over 40.000 kr. Vi kommer
heller ikke til å være med på endringer som reduserer ytelsene i de
tariffavtalte tjenestepensjonsordningene
Vi står foran en ny pensjons
reform som sørger for at et stort flertall av lo s medlemmer taper
mye. En renholder har med dagens system 189.000 i pensjon etter 30
år, men med nytt system vil hun få 143.00 etter 40 år .Hun taper
46.000 kr
Det kommer ikke til å bli
aktuelt at lavlønte kvinner i offentlig sektor nok en gang er de som
skal betale regningen.
Dette er en reform for ledere
som kan stå i jobb til over 70 år og tjene 122.000 mer en på dagens
ordning
40 millioner mennesker lever med
HIV/Aids. 95 prosent av dem bor i land i sør
- 13 millioner barn er
foreldreløse på grunn av HIV/Aids
- Hver dag dør 30 000 barn på grunn av fattigdomsrelaterte sykdommer
- En tredel av verdens befolkning (2 milliarder mennesker) har ikke
tilgang på livsviktige medisiner som f.eks penicillin.
- Hvordan har det seg at vi
nærmest av gammel vane aksepterer et nivå av lidelse og håpløshet i
Afrika som vi aldri ville akseptert i noen annen del av verden?
Dette er en dobbeltmoral det er
vårt ansvar å bekjempe.
Verden bruker nå mange, mange
milliarder på krigen mot terrorisme. Det er bra.
Men vi må satse minst like mye
på å bekjempe sult, bekjempe hiv og aids - og på å vaksinere verdens
barn.
På å sikre en
grunnskoleutdanning for alle.
På å styrke kvinners rettigheter
over hele verden.
På å redusere barnedødeligheten
og forbedre mødrehelsen.
Det handler om de grunnleggende
ting – hvilke verdier et samfunn skal bygge på.
Frihet
Respekt
Fellesskap
Solidaritet
Vi i arbeiderbevegelsen har en
stolt historie som bygger på disse verdiene.
Om å skape et samfunn som
inkluderer alle.
Derfor markerer vi i dag at det
fortsatt er bruk for oss og våre verdier.
Fordi vi ennå ikke har
virkeliggjort vår drøm om et rettferdig samfunn.
Takk for meg.
