Ken-Roger Wølners appell
under
1.maifrokosten
1. mai 2007
Kamerater –
gratulerer med dagen!
Etter en lang
kamp med Nelson Mandela i spissen ble apartheid avskaffet i
Sør Afrika. I dag ser vi fremveksten av et nytt globalt
apartheid-system. Forskjellene i verden er store og de fortsetter å
øke. Apartheid ble avskaffet i Sør-Afrika, men i dag ser vi
framveksten av global apartheid.
- Hver dag går
800 millioner mennesker sultne til sengs, hvis de i det hele
tatt har en seng å sove i
- 115 millioner barn får ikke utdanning
- Verdens 500 rikeste eier like mye som 50 % av verdens befolkning
- Flere barn har dødd av diaré det siste tiåret enn alle som er drept
i
konflikter siden 2. verdenskrig
- 1/3 av verdens befolkning har ikke tilgang til elektrisitet
- Over halvparten av verdens befolkning lever for mindre enn 14 kroner
om
dagen.
Vår kamp må
rettes mot det globale apartheid, og hvis det er noen som har
mulighet til å gjøre en forskjell, så er det nettopp den generasjonen
som
lever nå. Vi reiser mer og jorda blir stadig mindre og mindre, vi som
er
unge har flere utdanningstilbud å velge mellom, ved hjelp av internett
kan
vi søke opp informasjon på noen få sekunder og vi kan kommunisere med
mennesker over hele verden. Romsonder undersøker liv på andre planeter
og
det finnes medisiner og teknologi som kan kurere flere og flere
sjukdommer.
Vi lever i en verden full av muligheter!
Men hver eneste
dag dør 5500 barn av sjukdommer vi i Norge blir vaksinert
mot. Vi har medisinene som trengs, vi har utstyret og vi har pengene
som
trengs. Men likevel blir halvparten av verdens fattigste barn ikke
vaksinert.
Det koster 14
kroner å kurere et barn mot malaria. Mens jeg har stått her
har det allerede dødd fem afrikanske barn av malaria. Det koster 7
kroner
å vaksinere et barn mot meslinger. Meslinger krever flere barneliv
hvert
år en all krig og alle naturkatastrofer til sammen. Meslinger tar
faktisk
liv av flere barn enn det AIDS gjør. Vi har ikke en vaksine mot AIDS,
men
vi har en kur mot meslinger. Likevel dør det barn hver dag, rett og
slett
fordi verden ikke prioriterer vaksinasjon og kamp mot fattigdom.
Se for deg at du går forbi en sølepytt hvor et lite barn ligger og
holder
på å drukne. Ville du bare gått forbi, eller ville du stoppet og
plukket
opp barnet? Jeg tror alle her ville svart det samme, selvfølgelig
ville vi
reddet barnet. Det ville vært lett å redde dette barnet, men poenget
er at
det er like lett å redde alle verdens barn. Det er kun viljen det står
på. Det er ikke mangelen på rikdom som er problemet i verden i dag,
men
hvordan vi fordeler den. Verden har nok penger, men det er ikke nok
politisk
vilje til å gjøre noe med det. Vi bruker mer penger på tyggegummi i
den
vestlige verden enn det koster å gi mat til de som sulter blant
verdens
flyktninger, fordrevne og undertrykte. Vi bruker dobbelt så mye på
iskrem
i Europa enn det vi har gitt til alt hjelpearbeid i hele verden.
Politikk handler
om å velge og om å prioritere. Har vi valgt riktig?
- Vi har kunnskap nok til å flytte gen mellom planter og dyr.
- Vi kan holde mennesker i verdensrommet i årevis.
- Vi kan snakke trådløst med hverandre fra en del av verden til en
annen.
Men likevel:
- greier vi ikke å skaffe alle mennesker rent vann
- Vi greier ikke å hindre at to hundre millioner barn må stå i hardt
og
usunt arbeid, mens det de trenger er skolegang.
- Vi greier ikke å hindre at 1600 mødre i den fattige verden dør hver
dag
i forbindelse med svangerskap og fødsel
- Og vi klarer ikke å skaffe verdens barn de enkleste vaksiner.
Dersom de som vokste opp i Norge i begynnelsen av forrige århundre
hadde
sett dagens verden, tror jeg de ville ha blitt forbløffet over hvor
langt
vi har kommet. Men kanskje hadde de også blitt forbløffet over at
verdens
rikdom er så skjevt fordelt. Kanskje ville de tenkt at det som gjelder
nå
er å løfte flertallet i verden ut av fattigdom.
For to år siden
var Siv Jensen i Nord-Uganda. Et område som i over 20 år
har lidd under borgerkrig og konflikt. Jeg husker Siv Jensen gråt
foran
TV-kameraene da hun møtte ugandiske barn i flyktningleirene, men hun
kan
tydeligvis ikke huske det så godt selv, for FrP har en politikk som
verdens
aller fattigste vil tape på. Fremskrittspartiet foreslo i sitt
alternative
statsbudsjett og kutte 10 milliarder kroner i norsk bistand. 2,4
milliarder
kroner til Afrika, 2,5 milliard kroner til FN, over 1 milliard kroner
til
Fred, forsoning og demokrati. Fremskrittspartiet kutter 10 milliarder
til
verdens aller fattigste, for å finansiere skattelette til Norges
rikeste.
Det er det aller mest groteske ved Fremskrittspartiets politikk.
Nordahl Grieg
skrev i sitt dikt ”Til ungdommen”:
Edelt er mennesket, jorden er rik.
Finnes her nød og sult, skyldes det svik.
Arbeiderbevegelsen skal ikke svikte, vårt mål er å redde verden, fordi
den sosialdemokratiske drømmen om et bedre samfunn ikke stopper ved
landegrensene.
Vi har alltid
drømt om en verden der det er fred og samarbeid, ikke
konflikter og krig. En verden som sammen bekjemper fattigdom og
fremmer
økonomisk utvikling. Ikke en verden der de sterke kan ta seg til
rette,
enten det er nasjoner eller storkapital. Eller der land kan krenke
andre
land og ustraffet true fred og sikkerhet.
En gammel AUF’er
sa en gang: ”Vårt mål er å redde verden, er det for
stort, kan vi like gjerne legge oss ned og dø”. Jeg tror ikke målet om
å redde verden er for stor, og kjære kamerater, vi skal aldri miste
troen
på at det vi mener, tenker og gjør har en betydning.
Nok engang,
gratulerer med dagen, og takk for meg!
