Ingrid Tungens appell
under torgmøtet
1. mai 2007
Kamerater, søstrer.
Jeg heter Ingrid Tungen, og kommer i fra Sosialistisk Ungdom. Det er
mye man kan ta opp i en 1. mai tale, men det er likevel en del ting
som går igjen. Noe av det fagbevegelsen er kjent for er sin tradisjon
for solidaritet internasjonalt. Å kunne ta andre sin kamp i andre
deler av verden å linke det opp mot vår egen kamp for et rettferdig
samfunn og en velferdsstat. Vi ser at vår kamp ikke er noe annet,
eller noe bedre enn andres kamp for sine rettigheter, og for sine
levekår.
Derfor er det
også naturlig å ha en 1 .mai appell som handler om det mange land og
folk ser på som sin største fare, nemlig kampen om naturen og miljøet.
Klima er en av
de tingene der vi ser at de største alarmene går. Maldivene kan stå
under vann, 17 millioner mennesker i Bangladesh kan miste jorda si på
grunn av høyere havvann.
Det er ganske
drøye tall, og veldig spesielt å tenke på at det kan skje ganske fort
også. Det er snakk om folk som mister levegrunnlaget sitt, som kan få
enorme problemer hvis en katastrofestorm skal ødelegge alt du har
hvert andre år.
Klimaproblemet
kan ikke løses ved at man snakker om at Norge som stat skal kutte 25,
30 eller 50 prosent. Målet må være mest mulig, og at Norge som stat
tar det ansvaret. Vi mener at det ikke må gjøres gjennomen haug av
enkelt saker, og at vi kjøper mange kvoter fra utlandet.
Vi må jobbe for
å bygge et samfunn som også tar vare på miljøet, det handler om
hvilket samfunn vi vil ha. Prioritere å bygge biovarmeanlegg i stede
for gasskraft, bygge jernbane og kollektivt i stedet for å bygge mer
vei som ofte ikke trengs. Jobbe for at industrien blir fortest mulig
mer miljøvennlig. Og ta Norges del av ansvaret for å få ned
utvinningsgraden av olje på vår områder.
Og gjør det hele
samtidig. Klima handler om strukturelle endringer, store endringer, og
endringer som må komme av en politisk vilje. Markedet er ikke med på å
bygge det samfunnet vi vil ha, og vi kan ikke stole på at det er
markedsløsninger som kan redde klimaet. Vi må ta et valg, og vi må
tenke helhetlig.
Samtidig er det
også andre kriser som kan komme og som krever solidaritet. Kampen om
vannet er et problem av en størrelse vi enda ikke har fått opp øynene
for. 1,1 milliarder mennesker har ikke tilgang til minstemålet for
vann på grunn av at mye overflatevann er forurenset. Og utviklingen
vil fortsette: fremover vil flere og flere ikke ha rent vann, på grunn
av at mer og mer av overflatevannet er forurenset. På grunn av
klimaendringer: hvis de store isbreene i Himalaya smelter, vil det
ikke være noen kilde for tilsig til de store elvene for eksempel i
Kina, og det vil være katastrofalt hvis store deler av Kina må flytte
på seg på grunn av vannmangel.
En siste grunn
til vannmangel er på grunn av unødvendig bruk av vann. Et eksempel er
blomsterindustrien i Kenya. De bruker store mengder vann på å
produsere blomster til europeiske markeder uten å tenke på de
menneskene som bor rundt og som ikke har tilgang på rent vann.
Det er utrolig
mange miljøkatastrofer og miljøspørsmål som krever vår oppmerksomhet,
og som er med på å gjøre folks hverdag verre. Å er det ikke det første
mai handler om? Å jobbe for at vanlig folk skal få det bedre, at
vanlig folk kan kreve å bli behandla rettferdig.
Miljøkampen er
en kamp for mennesker, vi kan ikke la oljelobbyen fortelle oss at
biler er den eneste løsningen. Vi må selv ta opp kampen for det
samfunnet vi vil ha, og ta Norges del av ansvaret for
klimaproblemene. – gratulerer med dagen alle sammen, og ha en flott
dag
