Egil Kristiansens appell
Appell 1. mai 2006: Veto mot tjenestedirektivet
Med utgangspunkt i LO-senteret er det gjort et stort arbeid de siste
to åra for å få opp organisasjonsprosenten i servicebransjene i
Notodden. Vi har tegna 10 nye tariffavtaler og verva mange medlemmer
til fagbevegelsen. Det er bransjer med utfordringer i bøtter og spann.
Og den største utfordringen av dem alle, kommer fra Brüssel.
16. februar vedtok EU-parlamentet
tjenestedirektivet. Hensikte var å oppnå fri
flyt av tjenester i EU ved å fjerne nasjonale regler.
Titusener av fagorganiserte har marsjert i gatene i Brussel og
Strasbourg. Aldri tidligere har et EU-direktiv blitt møtt med så
kraftig motstand.
Protestene førte til at en del
bransjer blei unntatt fra direktivet og det kom inn noen nye
formuleringer. Men: Fri utveksling av tjenester er fortsatt et
overordna prinsipp. En tjenesteyter skal fritt selge tjenester i et
annet land, ut fra reglene i sitt eget land.
Hvis et polsk
eller spansk firma vinner et anbud på Notodden, kan de utføre det
etter polske eller spanske regler. Det handler for eksempel om
rørleggeren fra Litauen som kommer til Notodden og fikser et bad - til
samme lønn som han har hjemme i Litauen.
Dette vil det
senke lønna og svekke arbeidsvilkåra i Norge som i resten av
Vest-Europa.
Direktivet er uklart med formuleringer
som er innbyrdes motstridende. I tillegg er det et rammedirektiv, som
betyr at det vil kunne bli utfylt og tolket av EU-kommisjonen i
etterkant. Spørsmåla står i kø. Politikk og fagforeningsprinsipper
blir finjuss. Norske eksperter kan mene hva de vil. Det er
EU-domstolen som skal avgjøre tolkninger.
I byggebransjen har vi tilfeller av rå
utbytting av arbeidsfolk: Snekkere som jobber for 60 kr. timen. Ingen
overtidsbetaling. Uten hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Du får
sparken hvis du organiserer deg. Sånt skjer i en bransje med sterke
foreningstradisjoner og et Fellesforbund som gjør en formidabel
innsats for å opprettholde NORSK lønn og NORSKE rettigheter.
Nå
snakker vi om en tjenesteytende sektor - der ned mot 20 % av
arbeidstakerne er organisert. For dette rammer flere enn rørleggeren i
Felleforbundet og elektrikeren i El og It. Vi snakker om serviceyrker
med mange kvinner og mange ungdommer.
I Tyskland er ”1-euro-jobber” blitt
et begrep. Altså folk som jobber for 1 euro! Inngangsbilletten til
arbeidslivet er å jobbe for åtte-ni kroner timen! I Frankrike slåss
ungdommen en desperat kamp mot rasering av oppsigelsesvernet.
Vi sier JA til utenlandsk
arbeidskraft med norsk lønn og norske arbeidsvilkår. Vi sier NEI til
sosial dumping.
I erklæringa fra Soria Moria sier
regjeringa at de vil motarbeide tjenestedirektiv som fører til sosial
dumping. Når direktivet – dersom det blir vedtatt i EU - kommer til
Norge som en del av EØS-avtalen, må myndighetene stille seg i en
føre-var-posisjon og si nei fordi innhold og konsekvenser er så
uklare.
Du slipper ikke reven inn i
hønsegården og tetter hølet i gjerdet etterpå – mens hønene blir
kverka en etter en.
Derfor må Norge bruke retten til å
legge ned veto mot EU-direktivet.
Dette kravet er fremma av store deler
av fagbevegelsen. Flere må følge på.
Samtidig fortsetter vi å organisere
ansatte og tegne tariffavtaler i servicebransjene. Sterke
fagforeninger er den beste – og i mange tilfeller den eneste -
beskyttelsen vi har.
Fortsatt god 1.
mai!
