En av verdenshistoriens mest forunderligste hendelser fant sted mellom 18. mars og 28. mai i 1871. Stedet var Paris og begivenheten bør brenne seg inn i vår hukommelse som en lærdom, som en inspirasjon, som en merkelig hendelse som har blitt kjent som Pariserkommunen. 

Kommunen som samtidig var et kommunestyre, en nasjonalforsamling og en regjering , traff i sin 2 måneder og 10 dager lange levetid så mange viktige og prinsipielle avgjørelser at historia knapt har sitt sidestykke. Den avskaffet den stående hæren, kirken skulle skilles fra staten, trikoloren ? flagget - skulle erstattes med det røde flagg, alle sårede fra nasjonalgarden og dens falne enker og barn skulle få pensjon, sjøl om ekteskapet var registrert eller ikke , kommunerepresentantenes lønn skulle ikke være over en vanlig arbeiders lønn, pantsatte ting blei gitt tilbake til eierne, nattarbeid for bakere blei avskaffa, og lønnstrekk som straff for arbeidsforseelser blei forbudt, arbeiderorganisasjonene fikk overta bedrifter som eierne hadde forlatt, det blei oppretta arbeidsformidlingskontorer. Feil blei gjort , fiendene var mange, men Pariskommunen er, sett ut fra sin tid, den drømmen om frihet, likhet, brorskap, søsterskap som sosialister og demokrater også i dag, bør la seg inspirere av.

Straks etter nederlaget for Pariserkommunen skreiv Eugene Pottier, som sjøl var aktivt med i kommunen, teksten til Internasjonalen, som seinere har blitt stående som arbeiderbevegelsens fremste politiske samlingssymbol sammen med dagen vi markerer i dag- 1. mai .Ved å sitere første linje i 3. vers: "I mot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned" har Fremskrittspartiets Carl I.. Hagen siden 1985 forsøkt å gjøre seg salgbar både for arbeiderbevegelsen og for kapitaleierne på 1. mai. Neste linje har han ikke tatt seg bryet å sitere særlig mye fra: "Og fri for plikt den rike føyes". I dagens markedsliberalistiske verden, der et skikt av rike egonytere får lov til å leve høyt, der de med sin økonomiske makt kjøper opp lederne for hele nasjoner og internasjonale sammenslutninger. Verdensbanken, Verdens Handelsorganisajon, G-8 -landa og en rekke andre kryptiske bokstavforkortelser, er noe langt mer enn symbolsk makt. Dette er dagens utøvere av udemokratisk politisk makt og brutal undertrykking. Disse forkortelsene dominerer menneskenes liv slik tsarer, keisere og godseiere gjorde det før. Disse bokstavene bestemmer at det i Norge i dag kan lønnes folk til 20 kroner timen. Noen kaller dagens kapitalisme for "kasino- kapitalisme", en form for kapitalisme der aktørene uhemma kan spekulere for kortsiktig profitt, der finanskapital har blitt kobla fra målet om produksjon og målet i seg sjøl er verdien på aksjene, som det heter i Internasjonalen : "Og fri for plikt den rike føyes".

Det er kanskje ikke så lett i dag , som på Rallarens tid å finne sin såkalt  "ærede motpart". Det blir ganske komplisert og abstrakt når motparten er et sett av internasjonale regler som nærmest gjør det ulovlig for et land å drive offentlig utdanning, offentlig helsestell og offentlig næringspolitikk som på den minste måte legger hindrer i veien for markedskreftenes frie utfoldelse. På Rallaren tid var nok motparten en langt mer synlig herremann. I forkant av LO kongressen som begynner om en ukes tid, har det oppstått tvil om Kongressen fullt ut vil følge opp krava fra grunnplanet om å sikre og styrke Folketrygda. Sammen med kampen om forsvaret av Arbeidsmiljøloven, er pensjonskampen den viktigste prøvesteinen på om norsk fagbevegelse klarer å stå oppreist mot den markedsliberalistiske flodbølga som allerede har satt spor etter seg i mange land. Pariserkommunens ideer om virkelig folkestyre fikk prøvd seg i litt over 2 måneder. I dag prøver folk verden over å finne en ny måte å videreføre arbeiderbevegelsens viktigste bidrag til menneskeheten ; likeverdighet mellom mennesker og internasjonal solidaritet mellom folkene. Noen har kanskje hørt om samlingene i byer som Porto Alegre i Brasil. Her har bevegelsen Verdens Sosiale Forum samla titusener av folk fra hele verden som sloss mot virkningene av den globaliserte kapitalismen. Dette har blitt et nytt forbilde for menneskenes kamp for likeverd og rettferdighet. Kanskje dette er kimene til en ny internasjonal solidaritet som pånytt gir håp om at nye "pariserkommuner" vil oppstå. Rallaren tok opp de nye ideene i sin tid. Nå er det vårt tur til omsette de samme ideene til et bedre samfunn "en annen og bedre verden" en likeverdighet mellom menneskene, en lengsel etter ei bedre tid for alle på jord.