1. mai 2004 - Notodden 

Eva Bjørengs tale

For tredje året på rad er Norge kåret, av FN, til det beste landet å bo i, det beste landet i hele verden! - Sammenlignet med mange andre land, sitter vi solid ytterst på den grønne gren her i landet.

Kjære kamerater og venner: Gratulerer med dagen!

• Spiller det noen rolle om vi fortsatt markerer 1. mai?
• Kan vi her i Lille Norge påvirke begivenhetenes gang ute          i Den Store Verden?
• Er det naivt å tro at svaret på begge disse spørsmålene er JA?

Ingenting blir til uten manuelt arbeid – ei heller i vår digitale tidsalder. En PC er bygd av menneskehender på et samlebånd. En mobiltelefon må repareres av menneskehender. Et elektronisk kamera er konstruert av en menneskehjerne. Arbeidere verden over skaper store verdier – hver dag, hver time, hvert sekund.

Arbeidere i mange land jobber under umenneskelige forhold og er totalt ribbet for rettigheter. Bønder i mange land er uten eiendomsrett til den jorda de vier hele sitt liv til. Dette må vi også snakke om i Norge!   

Hva er viktig å snakke om på denne dagen? Norske lønns- og arbeidsforhold? Arbeidsledighet? Barnearbeid? Undertrykkelse og sult på hele kontinenter som Afrika, Asia og Sør-Amerika?

Jeg vil bruke som eksempel  at vi må vise palestinerne at vi ikke har glemt dem. I dag, på vår internasjonale kamp- og solidaritetsdag må vi bidra til å gi palestinerne et aldri så lite håp. Jo flere som deltar i dag 1. mai –      i Norge, i Europa og over hele verden – jo større håp kan vi gi palesti-nerne om at ikke alle har glemt dem.

Håpet om en bedre framtid er det som driver folk verden over til å orke    å fortsette kampen for et bedre liv – ofte under tilsynelatende umulige forhold.    

Vi som bor i verdens beste land  har spesielle forpliktelser. Vi – mer enn noen annen nasjon – har muligheter til å engasjere oss, fordi vi på alle måter har ressurser til det. Enkelte steder i verden kan folk risikere livet bare ved å gå på et 1. mai-møte.

Norsk Folkehjelp ble grunnlagt på solidaritet for 65 år siden av den norske fagbevegelsen. Det var det spanske folkets kamp mot facismen som vekket solidaritetstanken  den gangen og tusenvis av norske fagorganiserte viste sin aktive støtte. Helt siden den gang har Norsk Folkehjelps støttespillere ønsket å vise et politisk, humanitært, engasjement! 

For oss er et humanitært engasjement ensbetydende med å ta standpunkt til den konflikten som forårsaker at folk lider! Det å ikke ta standpunkt blir en fortielse.

Solidaritet er gjensidig støtte mellom krefter som kjemper for samme mål. Solidaritet er motstykket til veldedighet. Veldedighet  er å betale seg ut av en porsjon dårlig samvittighet, gi av sin overflod – mye eller lite.

Solidaritet krever noe mer – solidaritet roper på ditt engasjement, ikke bare dine penger. 

Nasjonalt og internasjonalt arbeider Norsk Folkehjelp for å bedre folks levekår og bidrar til et mer rettferdig samfunn. Internasjonalt rettes vårt engasjement inn på å mobilisere og stimulere demokratiske krefter – unge og gamle som gjør en modig innsats for sitt land.  I Nord-Irak har vi i fem år faktisk drevet opplæring i demokrati og menneskerettigheter.

I ly av den såkalte flyforbudssonen kunne vi drive undervisning av både politi og ansatte i kommunale institusjoner. Ungdom på universitetene i de kurdiske områdene skaffet seg kunnskaper om valg og demokratibygging mens Saddam ennå herjet i Bagdad!

Notodden har lange og stolte industritradisjoner å ta vare på, Notodden har sikkert også sin broderlige porsjon med problemer men -  som Norge ellers, er Notodden er allikevel et godt sted å bo. Jeg har mange, mange gode minner fra oppveksten og lange sommerferier hos Goffa og Gommo og resten av familien min her. Goffa fulgte mitt fagforeningsengasjement  med stor glede, jeg skulle ønske at han hadde vært her i dag. Notodden viser opp en framtidsoptimisme både gjennom befolkningsøkning og boligutbygging – det er godt å se.

Men la oss på den internasjonale solidaritetsdagen innse at kanskje står vi overfor behovet for en mobilisering for en framtid som kan kreve noe helt nytt av oss. Kanskje må vi igjen viser at vi ikke har glemt hva solidaritet betyr! Fri flyt av tjenester, varer og mennesker gir perspektiver som forandrer svært mye! Jeg våger påstanden at både nasjonalt og internasjonalt er 1.mai viktigere enn noen gang! En grensefri verden tolererer ikke toll- og avgiftsbarrierer – vi må altså finne helt nye måter å forsvare et fremtidige velferdssamfunn på.

I forrige uke arrangerte Norsk Folkehjelp en konferanse med tema Vold mot kvinner. Til konferansen hadde vi invitert blant andre tre palestinske kvinner – fra Israel og de palestinske områdene; Gaza og Vestbredden. Bare hun som er israelsk statsborger klarte å komme seg til Norge. De to andre ble nektet utreisetillatelse – bare fordi de er palestinere!

Palestinerne har grunn til å tro at en hel verden har glemt dem. Situasjonen i Midt-Østen går stadig fra vondt til verre.

Det er omkring 80 % arbeidsledighet i de palestinske områdene – noe som fører med seg mye lidelse.  Norsk Folkehjelps engasjement er først og fremst rettet mot kvinner, barn og ungdom.

Israelske militære jevner uskyldiges hus med jorden som en hevn når det finnes en selvmordsbomber i familien. Midt på natten drives familiene ut – uten å rekke å få med seg noen eiendeler. Bare siste måned har Norsk Folkehjelp delt ut nødpakker med det aller nødvendigste til 250 familier: Mat, klær vaskemidler, skolebøker – tenkt deg selv etter en bran – hvor du står på gata uten noen ting!

Neste dag fisker de fram leker og barnetøy fra ruinene – hva tror dere slike opplevelser gjør med barn som vokser opp under slike omstendigheter? Vi er den eneste humanitære organisasjonen som fortsatt har kontor i Gaza. Jeg er stolt av å fortelle at palestinerne sier om Norsk Folkehjelp; Dere er den eneste organisasjonen som aldri har sviktet oss!

• Hevn skaper uten unntak bare mer vondt blod
• Hevnaksjoner kan aldri bidra til dialog
• Murer skaper ikke fred

I slutten av februar gikk ortodokse jødiske rabbinere arm i arm med palestinere gjennom gatene i Haag i Nederland. Sammen med ca 2000 solidaritetsaktivister fra Holland og mange andre land markerte de sin motstand mot Israels mur på okkupert palestinsk. Denne alliansen bør vi merke oss.

Norsk Folkehjelp er imot staten Israels politikk – ikke imot den vanlige israeler og ikke imot jøder.

Men vi savner at ledende kirkeledere og jøder både i Norge og i verden for øvrig tar avstand fra Israels mange og grove brudd mot folkeretten og mot internasjonale spilleregler for fredelig samkvem mellom naboer.

• I vår verden virker det som om det gjelder én folkerett for USA og Israel – og én annen for alle andre nasjoner. Vi verken vil eller skal finne oss i dette!  
• Mer enn noen gang trenger palestinerne vår politiske og vår moralske støtte og mer enn noen gang trenger de også et konkret håndslag i form av materiell støtte.
• I dag kan alle bidra til Norsk Folkehjelps arbeid i Palestina. Vi samarbeider med mange og gode lokale palestinske organisasjoner. Ditt bidra i dag gjør at palestinere  får ressurser til å hjelpe sine egne og på den måten beholde troen på at verden husker dem. I dag nytter det!