|
Mary-Ann
Bjørnflatens appell på Torvet
KAMERATER!
Vil
dere høre et eventyr? Det var en gang at kommunene
skulle yte tjenester til folk. Tjenestene skulle være
like for alle: De skulle gi skolegang til alle,
helsetjeneste til alle, veiene skulle bli brøytet, vi
skulle alle få reint vann i springen, sykehusene
skulle hjelpe de syke og eldreomsorgen skulle ha
kvalitet, barnehager skulle gi et godt pedagogisk
tilbud til barna, og de som falt helt utenfor skulle få
sosial hjelp og støtte!
Og
vet dere hva det beste ved alt dette var? Jo, tilbudet
var ALDELES GRATIS! Høres litt merkelig ut dette,
nesten rart? Nå hadde det seg slik at alle var med på
å spleise på dette fantastiske tilbudet. De betalte
en skatt til staten og kommunen sin. Det var et helt
rettferdig system hvor alle betalte etter evne og tok
ut tilbudet etter behov og etter hvilken livsfase de
befant seg i.
Alle
de som arbeidet i kommunene syntes at de gjorde en
nyttig innsats for at innbyggerne i kommunen sin
skulle ha et godt liv. De tjente riktignok ikke så
mye penger, men de følte virkelig at det å
bidra med noe til felleskapet ga en god gevinst. Ingen
lottogevinst riktignok, men det var da slett ikke så
nøye.
En
dag kom det et stort, stygt troll til makta. Trollet
kan vi kalle for Erna. Erna hadde lyse lokker og kunne
virke som hun var både rettferdig og snill, men som
vi alle vet: SKINNET kan bedra. Erna hadde nemlig
oppdaget at hun og vennene hennes kunne bli rike,
ja de kunne vinne hele kongerike ved å sørge for at
det som ble gjort i kommunene den gang - det kunne de
la gå helt i stykker. Fikk hun til å ødelegge
kommunene ved å stramme til så mye at innbyggerne
ble både sure og sinte, ja så kunne Erna og vennene
hennes utføre oppgavene selv, og putte pengene på
egen konto. Det fikk nå være slutt på at alt var
gratis her i kongeriket. Hun puttet skatten som folk
hadde spleiset på i sin egen lomme, og hun gned seg i
hendene og lo en stygg og rå latter da barehagene måtte
stenge, skolene forfalt, lærerne fikk sparken og de
gamle kom ikke på do. Hun STORKOSTE seg og sa til
venne sine at nå - NÅ mine venner - må dere
virkelige gripe sansen. -Si at de kan komme til oss
alle de misfornøyde hvis de vil ha et bedre tilbud!
Si at mot en liten bonus skal de få et mye bedre
tilbud hos oss.
Og
slik ble det.
Nå
var spleiselaget på randen av sammenbrudd, de
hadde ingen penger igjen til fellesgodene så nesten
alle ville heller gå til Erna og vennene hennes når
de trang barnehageplass, skole, sykehjemsplass eller
andre ting kommunen deres tidligere hadde sørget for.
Men
etter hvert syntes folk i det lille landet at det ikke
var så veldig mye bedre hos Erna og vennene
hennes. De følte seg rett og slett litt lurt! For
bestemor kom ikke på do nå heller, enda de hadde
betalt i dyre dommer av sin egen lommebok for
nettopp det. Sykehjemmet skulle tjene mer penger, og
ha et større overskudd, så bemanningen var skåret
ned til benet der også. Og skolebarna mistet lærerne
sine, barnehageplasser var ikke å oppdrive fordi
Erna og vennene hennes betalte folk for å la vær å
bruke dem. Så de ble nedlagt.
Og
folk i kommunene måtte melde seg på arbeidskontoret
fordi de hadde fått sparken, og dagpengene var mye
mindre nå enn de hadde vært før i tiden.
Men
Erna og vennene hennes tjente veldig mange penger, og
det forsto folk at var viktig. For de hadde lært seg
om overskudd, utbytte, aksjeselskap, markedskreftene
og forretningsdrift. Det hadde stått mye om den slags
i avisene den siste tiden. Så det forsto de.
Men:
Nå måtte de plutselig betale dobbelt så mye for strømmen
også! DA ble de virkelig sinte og sure! De gikk ut på
gatene og ropte i kor: Fjern a Erna! Fjern a Erna!!!
Men
Erna ville ikke flytte seg en millimeter. Det eneste
som kunne fjerne Erna var at hun tapte et stort valg.
Og det valget skulle bli spennende. Veldig spennende!
Folk
forsto at Erna hadde sørget for penger til seg og
vennene sine og ble mer og mer forvirret. Selv om de
altså hadde stor forståelse for at ALT måtte gå
med overskudd, så begynte de å spørre:
-Hvorfor
lever vi egentlig?
Erna
svarte: -Dere lever for å bedre min økonomi!
Det
var ikke alle helt enige i. Slik var det
ikke i de gode gamle dager. DA var det slik at økonomien heller
skulle gjøre dem i stand til å leve! Slik måtte det
bli igjen!
Snipp
snapp snute sa folk til Erna og vennene hennes: Vi håper
eventyret deres er ute!
Gratulerer
med dagen!
|
1.mai
2003