LO | LO-aktuelt | LO-nytt | Surfebrettet | Nettguide Notodden  | Notodden kommune | Stopp FrP! | Bratsbergbanen


Tilbake til hovedsida 
Tilbake til 1. mai 2001 samleside


Notodden, 1. mai 2001
Gerd Liv Vallas tale

Jeg er stolt over å få anledning til å være her på Notodden på arbeidernes frigjøringsdag. Denne byen er en del av det norske industrieventyret. Det eventyret som skapte – og fortsatt gir - arbeid og velstand for så mange.

Notodden er Norsk Hydros vugge. Her ble grunnlaget for det verdensomspennende konsernet lagt. Mange slike industristeder vokste fram i landet vårt rundt århundreskiftet. Vannkraften – vår største og viktigste naturressurs - var utgangspunktet for dette lokalsamfunnets vekst og framgang – som for så mange andre lokalsamfunn. Tinfos Jernverk var også en dominerende virksomhet i denne byen.

Så kom smellet på slutten av 1980-tallet. Hundrevis av arbeidsplasser forsvant. I ettertid er det enkelt å si at Notodden befant seg i skyggenes dal. Men der – og det er det fantastiske – aktet ikke denne byen å være lenge. Det skal dette samfunnet være stolt av! En ting er at dere etablerte dere som Norges blues-hovedstad. Det er en årlig begivenhet som har vakt internasjonal oppmerksomhet.

Men enda viktigere er at nye virksomheter på en rekke områder har erstattet det gamle og tradisjonelle næringslivet. I denne forbindelse er jeg kjent med at en er i ferd med å utvikle en av fremtidens energibærere, hydrogen. Det omskaper søppel til energi. Jeg er glad for, og stolt over, at LOs lokale organisasjonsledd har vært og er en aktiv pådriver for dette omstillingsprosjektet. Kanskje også det vil bidra til å markere Notodden på verdenskartet.

Det er en lang og vanskelig veg å gå. Likevel: Ingen må bli overrasket om framtida vil vise at dette miljøvennlige prosjektet kan bli like viktig som salpeterproduksjonen som startet her i 1905.

Hvorfor er jeg så opptatt av lokale forhold på en dag som er deninternasjonale arbeiderbevegelsens frigjøringsdag. Til det vil jeg svare: Notodden er ett av mange norske industrisamfunn, som lenge før ordet global ble tatt i bruk, spilte en aktiv rolle i den globale utvikling. Her startet en virksomhet som hele verden ble avhengig av. Den ble avgjørende for produksjon av den daglige føde for milliarder av mennesker. 

Men Notodden var også noe mer enn Hydros vugge. Her ble også grunnlaget for en sterk faglig og politisk arbeiderbevegelse lagt. Fagbevegelsen på Notodden har hatt stor betydning i vår felles stolte historie.

 Dere har valgt følgende hovedparole for dagen.

”Kamp for kvinners rettigheter
– følg likestillingsloven”.

Det varmer mitt hjerte!

Fagbevegelsen bygger på rettferdighet, solidaritet og likestilling.

Det er en myte at vi har likestilling i Norge. Hundretusener av kvinner har ei urettferdig lav lønn. Titusener av kvinner ønsker, og ber om, mer arbeid slik at de kan ha en full jobb og kan leve av den. Innen omsorgssektoren, innen renhold, innen service og industri - overalt ser vi at krav til effektivitet øker og øker. Innenfor noen områder er kravet og forventningene til arbeidstakerne så store at mange ikke klarer å følge utviklingen. Noen steder har det gått så langt at arbeidstakerne selv, og de fleste kvinner, ser ingen annen utveg enn å redusere arbeidstiden, slik at de ikke sliter seg helt ut. De går ”frivillig” over på deltid for å ikke bli utbrente!

 La meg si det slik: Hvis en tradisjonell mannsdominert industribedrift øker kravne til produksjon – ville da arbeidstakerne funnet seg i å redusere arbeidstiden (og lønna!) for å imøtekomme bedriftens krav? Selvfølgelig ikke! 

Jeg tror de fleste kvinner – og særlig unge kvinner – får seg en skikkelig ”a-ha-opplevelse” når de går ut i jobb. Mange innbiller seg at vi har full likestilling i Norge – helt til de entrer arbeidslivet. Mange unge kvinner møter diskrimineringen allerede på jobbintervjuet. Det er ikke lov å spørre arbeidssøkere om deres familiesituasjon. Likevel opplever altfor mange jenter at deres familiesituasjon blir brukt mot dem ved ansettelse. Hvor mange menn har fått spørsmålene:

” Når har du tenkt å få barn da? Hvor mange barn har du tenkt å få? Er barna dine ofte syke?”

Man er to om å få barn. Som regel to om å oppdra barn. To om å ta omsorgen for barna. Heldigvis har det skjedd en positiv utvikling på dette området også de siste årene, men det har skjedd gjennom reformer. Reformer og systemer som arbeiderbevegelsen har kjempet fram Kvinnene har kjempet fram. Dette har ikke kommet rekende på ei fjøl. Glem ikke det!

Hvis jeg nå høres ut som en mannevond feminist,  skal jeg skynde meg å si:

Det beste med de ordninger som er kjempet fram – for eksempel fire ukers fedrekvote i forbindelse med foreldrepermisjon  – er at de er til fordel for både mor, far og ikke minst barna. Tenk hva denne tidlige kontakten mellom far og barn betyr for den videre utvikling.

Regjeringen forslår i sin revidering av likestillingsloven å pålegge partene større aktivitet og ansvar for likestilling i arbeidslivet. Den utfordringen tar LO med glede. Dessverre gikk ikke regjeringen i denne omgang til det viktige skritt å  lovfeste bestemmelser om kvotering ved valg til bedriftenes styrende organer. Jeg skjønner ikke hvorfor, og jeg beklager det sterkt.

Det positive til tross: Vi har likevel langt igjen til reell likestilling. Vi må skape likestilling både på hjemmebane og i arbeidslivet for å oppnå reell likestilling. Vi jobber derfor for å legge forholdene til rette på begge arenaer.  Derfor mener vi kontantstøtten har gått ut på datostemplinga. Vi vil jobbe for å utvide tidskonto-ordningen. Vi vil utvide fedrekvoten. Det er bedre ordninger for å oppnå hensikten om at barn og foreldre skal få mer tid sammen. 

Den dagen det blir ”like risikabelt” for arbeidsgiver å ansette kvinner og menn oppnår vi likestilling i arbeidslivet. Den dagen verken kjønn, bakgrunn, seksuell legning eller religion blir brukt mot deg ved ansettelse – da er vi et langt skritt på veg.

Kravet om ei lønn å leve av, må gjelde alle, enten det er kvinner eller menn. Vi må fortsette vårt arbeid for å heve lavlønnsgruppene. Vi må heve lønningene til de utdanningsgruppene som er blitt hengende så langt etter at de har tapt på å ta utdanning. Begge gruppene må få et skikkelig løft. Det er urettferdig at forskjellene går ut over barn og unge som får dårlige oppvekstvilkår. Det er sårende når aleneforeldre eller andre utsatte grupper må holde sin barn borte fra felles fritidsaktiviteter på skolene rett og slett fordi det er for kostbart.

Det er uverdig at rike Norge har ti-tusener av fattige barn. 

Takket være fagbevegelsens kamp, og takket være vår ansvarlighet, er arbeidsledigheten i Norge lav, sammenlignet med andre land. Vi kan likevel ikke lene oss tilbake og være fornøyd med oss selv. Arbeidsledighet har alltid vært, og er, vår verste fiende. Det er uverdig å være arbeidsledig mot sin vilje. Det er uverdig når mennesker som vil jobbe mer, ikke får muligheten til å bruke sine krefter så mye som de ønsker.

De virkelig fattige blant oss er de som er uten arbeid. Arbeid til alle er derfor det viktigste fordelingspolitiske virkemiddel vi har. Arbeid til alle oppnår vi bare hvis vi sikrer oss et sterkt og konkurransedyktig næringsliv. LO vil fortsatt gå i bresjen for stabile og forutsigbare rammevilkår for det konkurranseutsatte næringslivet. Nettopp dere her, på dette tradisjonsrike industristedet, vet hvor avgjørende dette er for sysselsetting, for trygghet og for velstand.

Vi må skape for å kunne fordele. Verdiskapning er grunnlaget for velferd. Men vi kan like gjerne snu på dette og si: Velferdstjenestene er en viktig forutsetning for et velfungerende næringsliv. En sterk og effektiv offentlig sektor er faktisk et konkurransefortinn for næringslivet i Norge. For hva er offentlig sektor? Jo, det er infrastruktur som trengs for transport og kommunikasjon, det er skoler og utdanningsinstitusjoner som sikrer en velkvalifisert arbeidsstyrke, det er barnehager som gjør at begge foreldrene kan delta i yrkeslivet, det er et helsevesen som forebygger og får oss på beina igjen når vi blir syke. Det er ingen motsetning – det er en sammenheng – mellom velferdssamfunnet og den verdiskapningen som vi alle er avhengig av.

Arbeid til alle har vært det viktigste hensynet for oss i tariffpolitikken på 90-tallet. Solidaritetsalternativet har gitt oss reallønnsøkning og lav ledighet. Men vi har hatt sterke motkrefter. Vi må stoppe de grådige. Vi krever at arbeidsgiverne tar ansvar. Vi krever at regjeringen skjerper skattene og tetter hullene.

En ting kan jeg love dere: Det er ingen andre aktører i arbeidslivet som vil ”ta denne jobben fra oss!”

Arbeid til alle er LOs jobb nr 1.

Arbeiderbevegelsen har alltid jobbet for full sysselsetting. Likevel er det en gruppe mennesker vi ikke ønsker i jobb. En gruppe mennesker vi ønsker ut av arbeid. Det er barna.

Hver eneste dag går ca 80.000 barn til sin første arbeidsdag. Det finnes millioner av barnearbeidere verden over. Barn helt ned i fire års alder lever uten lek, skole, omsorg eller helsetilbud. De selges som slaver til kyniske arbeidsgivere som produserer varer som vi i den rike verden gjerne kjøper så billig som mulig.

1. mai er dagen for internasjonal solidaritet. På en dag som dette må det være riktig å appellere til oss alle om at vi må bli mer bevisste forbrukere. Vi må forlange at de som importerer og markedsfører klær, møbler og andre produkter kan forsikre oss om at de ikke er produsert av barneslaver. Derfor er LO sammen med flere andre folkelige organisasjoner med i kampanjen ”Etisk handel”. Vi må stille de store importørene og butikkjedene til ansvar på dette området. Så må også hver enkelt av oss bli mer ansvarlige i forhold til kjøp av varer og produkter. Dette er solidaritet i praksis.

Det er internasjonal solidaritet som også preger den landsomfattende kampanjen til vår viktige hjelpeorganisasjon, Norsk Folkehjelp. Samarbeidskomiteen LO/DnA har bestem at vi på 1. mai-dagen i dag, skal gi et spesielt håndslag til Afrika.

Store deler av Afrika er hardt rammet av HIV og AIDS.  HIV/AIDS-epidemien er en enorm tragedie, for enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og nasjoner. Norsk Folkehjelp har derfor en innsamlingsaksjon til inntekt for bekjempelse av HIV/AIDS i Afrika. La oss sammen gjøre en kraftinnsats. Ta vel imot bøssebærene!

Vi har alle et felles ansvar for hva som skjer – både ute i verden og her hjemme. Alt for mange føler utrygghet og diskriminering også i vårt eget land, på grunn av hudfarge, etnisk opprinnelse eller en annen kulturell bakgrunn enn nordmenn flest.

Rett før 1. mai for to år siden ble den 17 år gamle Arve i Sogndal jaget i døden under tilropet ”drep negeren”. 26. januar i år ble 15 år gamle Benjamin på Holmlia i Oslo knivstukket og drept. Begge fikk de en altfor tidlig og brutal død fordi de hadde mørkere hudfarge enn de fleste av oss.

Vi har alle et ansvar for at slikt ikke skal skje igjen. Et ansvar for de signaler vi gir ungdommen gjennom våre fordommer og vår hverdagsrasisme.

Fremdeles vender arbeidsgiverne ryggen til kvalifiserte innvandrere i ledighetskøen – mens de vil ha økt arbeidsinnvandring basert på gjestearbeiderprinsippet. Mennesker skal inn og ut etter føreforholdene i norsk arbeidsliv. Dette har ingen ting med solidaritet å gjøre. Det kan føre til at den rike del av verden får et nytt tjenerproletariat som jobber på usle vilkår og sendes over landegrensene etter behov.

Vi krever at arbeidsgiverne endrer holdningen til arbeidsledige innvandrere i Norge. Dette er et spørsmål om moral og anstendighet. 

Dette året er et viktig år for arbeiderbevegelsen. Om fire dager starter LO-kongressen. Det skal bli en manifestasjon mot høyresiden i norsk politikk – en felles front og et varmt forsvar for velferden og faglige rettigheter. Her skal vi tydeliggjøre vårt alternativ til Høyresidens kalde og gjennomkommersaliserte samfunn.

I september er det Stortings-valg.  Vi går til et valg der vi skal velge mellom de partiene som vil ha fellesskapsløsninger og de som vil ha private løsninger - til beste for de rikeste. LO er åpen for medlemmer av alle politiske partier. Vi moraliserer ikke om du stemmer Høyre, Venstre eller Frp. Men vi skal tydeliggjøre konsekvensene.

I valgkampen er det vår jobb å avdekke hva høyresidens politikk vil bety i hverdagen for våre medlemmer – og synliggjøre alternativene. Forleden traff jeg en dame som sa hun kom til å stemme Frp. til høsten. Da er vel ikke sykelønnen så viktig for deg, spurte jeg. Jo, men hva har det med Frp å gjøre, svarte hun.

Jeg minner om at både Høyre, Frp, KrF og Venstre vil ha kutt i sykelønnsordningen.

Jeg minner om at Bondevik-regjeringen halverte fradraget for fagforeningskontingenten.  

Jeg minner om at Frp vil  radbrekke Avtalefestet pensjon og vingeklippe fagbevegelsens landsomfattende tariffavtaler.

Og når Høyresiden snakker om fornyelse og modernisering av offentlig sektor, betyr det i praksis nedbygging og privatisering.

Vi ser store forskjeller politisk og ideologisk: Satsing på private skoler er ett eksempel. Vi i fagbevegelsen vil ikke ha en todeling av vårt skolesystem. Det skaper større klasseskiller, og er en gufs fra fortida. Vi vil satse på fellesskolen. I fellesskolen går datter til direktøren sammen med datter til montøren. Dette er en kvalitet ved vårt samfunn som vi må ta vare på og bygge videre på.

I fagbevegelsen har vi seks hovedkrav foran stortingsvalget. Dette har vi forankret i en felles faglig-politisk handlingsplan mellom AP og LO. Her setter vi  ned viktige politiske merkesteiner. Vi understreker at vårt samfunn er tjent med en sterk og ansvarlig fagbevegelse. En regjering utgått av Arbeiderpartiet har forpliktet seg til:

  • Slå ring rundt Avtalefestet Pensjon – AFP

  • Sikre arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen.

  • Minst doble beløpet for fradrag for fagforeningskontingent.

  • Omstille og fornye offentlig sektor i samarbeid med de ansatte.

  • Sikre gjennomføring av etter- og videreutdanningsreformen

  • Innføre en ny arbeidslivslov som sikrer oss et bedre og mer inkluderende arbeidsliv.

Glem ikke at sist vi hadde en borgerlig regjering, prøvde de å stjele en fridag fra oss. Det klarte de ikke! Vi mobiliserte en samlet politisk fagbevegelse og stoppet røveriet.

Vi må hele tiden være på vakt. Derfor oppfordrer jeg dere: Delta i debatten om hvilket samfunn dere ønsker. Gjenreis den politiske debatten – i kantina, ved maskinene, på kafeene – overalt hvor folk ferdes og møtes. Vi må vinne kampen om å beskrive virkeligheten. Vi må skape oppslutning om våre løsninger.

Mange land kjemper for å få til det vi tar for gitt i Norge.  De kjemper for faglige rettigheter som vi ser som opplagte her hos oss. De kjemper for demokrati. De kjemper for stemmerett. Det har vi i Norge, og min oppfordring til dere alle er at dere må bruke den! Og bruk den godt. Sløs den ikke bort på partier som vil rive ned det vi har brukt 100 år på å bygge opp.

Til lykke med 1. mai-dagen.
 

LO Notodden
Kontor: LO-senteret, Torvet 4, 3674 Notodden
Tlf: 350 29 050 - Fax: 350 29 081
Postadresse: Postboks 31, 3671 Notodden
E-post: post@lonotodden
Webansvarlig: Egil Kristiansen